Schlatters sykdom – knesmerter hos idrettsaktive barn

I 1903 ble Osgood-Schlatter sykdom for første gang beskrevet av ortoped Robert Osgood og kirurg Carl Schlatter. Osgood-Schlatter sykdom (OSD)/ Schlatters sykdom er en betennelse ved innfestningen til den store lårmuskelen (quadriceps) øverst på skinnebeinet (tibia) rett under kneskålen. Dette er en av de mest vanlige årsakene til knesmerter hos idrettsaktive barn.

Barn som har Schlatters sykdom vil ofte oppleve ømhet og smerter på en liten kul rett under kneet spesielt etter fysisk aktivitet som blir bedre med hvile. Schlatters sykdom oppstår gjerne hos barn i en vekstspurt under puberteten. Det er mest vanlig hos barn i idretter som involverer løping, hopping samt kjappe retningsendringer – f.eks. fotball, basketball, turn, kunstløp og ballet. Schlatters sykdom har tradisjonelt vært mer vanlig hos gutter, men nå når jentene er blitt mer aktive innen idretten sees det også ofte hos jenter. Schlatters oppstår typisk hos gutter i 12-15 årsalderen og hos jenter i 10-13 årsalderen, forskjellen kommer av at jenter går inn i pubertenen tidligere enn gutter. Barnet har oftest symptomer på et kne, men det kan oppstå på begge knær. Schlatters sykdom kommer og går, ofte over en lengere periode. Det kan ta måneder og år før det går helt over.

Årsak: Schlatters sykdom er en belastningsskade. Når beina vokser i lengden er ofte muskulaturen i en periode tilsvarende kort. Aktiviteter som involverer gjentatte drag i lårmuskelen kan videre føre til litt for mye drag i vekstplaten der muskelsenen festes til skinnebeinet. Sirkulasjon i innfestningen er litt for dårlig pga stram muskulatur. Små rifter samt betennelse og hevelse oppstår i innfestningen, dette medfører ofte smerter. Hos noen barn vil kroppen som en del av en reparasjonsprosess danne en kalkavleiring i innfestningsområdet, dette resulterer i en benet klump på smertestedet som ofte forblir også etter at tilstanden er brent ut.

Smerten forårsaket av Schlatters sykdom øker typisk ved aktiviteter som medfører aktiv bruk av den store fremre lårmuskelen (quadriceps), strekk på muskelen som f.eks. å sitte på huk/ beina bøyd over litt tid, løping, sparking, samt trykk direkte på smertestedet. Symptomene kommer og går, ofte i takt med intensiteten på idrettsarenaen samt vekstspurter. Barn i vekstspurt under puberteten, barn som driver med idretter med mye løping, hopping og kjappe retningsendringer og barn med stram fremre lårmuskulatur er mer utsatt for Schlatters sykdom enn andre.

Dersom barnet får akutte smerter i innfestningen rett nedenfor kneet uten å ha hatt dette tidligere eller eventuelt en akutt intens forverring av smertene på dette stedet, bør kneet undersøkes for å utelukke en avulsjonsfraktur (avrivningsbrudd) av muskelinnfestningsområdet tuberculum tibialis på skinnebeinet.

Diagnose: Symptomene er ofte så karakteristisk at en diagnose er enkel å stille; en øm kul dannes på nedsiden av kneskålen hos idrettsaktive barn i vekst, smertene og hevelsen på kulen øker ofte ved aktivitet og bedres ved hvile. Det er sjelden man behøver billeddiagnostikk (røntgen, MR ol.) for å diagnostisere Schlatters sykdom.

Tiltak: Når barnet er plaget med smerter ifm Schlatters sykdom bør først og fremst aktiviterer som fremprovoserer knesmertene unngås. Barnet bør likevel ikke være helt i ro, dette kan medføre stivhet i kneet og kanskje disponere barnet for andre sportsrelaterte skader når det er igang med idretten sin igjen. Som egenbehandling anbefales is; 20 minutter hver 2-4 time på smertepunktet. Generell funskjonell trening og styrketrening av quadriceps (fremre lårmuskulatur) og hamstring (bakre lårmuskulatur) er anbefalt så lenge det ikke fremprovoserer knesmertene betydelig. Et schlatterbånd kan ev prøves for å minske draget på innfestningen noe. Mest av alt er det nok likevel tid man må belage seg på for at symtomene og betennelsen skal slippe. Når barnet har mye smerter skal hun/ han ikke tøye for mye på den fremre lårmuskulaturen. Som et preventivt tiltak er tøyning, spesielt av fremre lårmuskulatur, bakre lårmuskulatur og hofteleddsbøyer, derimot både viktig og riktig. En kiropraktor kan være behjelpelig med undersøkelse av kneet samt funksjonsvurdering og eventuelt behandling av kne, fot, bekken og lavrygg hos barnet som er plaget. Dersom man er i tvil eller kun ønsker råd og veiledning ta kontakt med kiropraktor eller annet helsepersonell med kompetanse på idrettsskader og barn.

Prognose: Osgood-Schlatter sykdom brenner vanligvis ut av seg selv etter 6-18 mnd. Det er vanlig å ha litt ømhet og smerter på stedet når man sitter på knærne i en periode etter at symptomene ellers har gitt seg. Hos barn/ ungdom som er ferdig utvokst men likevel ikke blir bra med konsevative tiltak, kan en henvisning til operasjon være riktig. Det er vanlig at man får en vedvarende ufarlig klump rett under kneet etter at symptomene og sykdommen har gitt seg.

En liknende belastningsskade kan oppstå litt lenger opp mot kneet, dette er en betennelsestilstand i senefestet på kneskålens nedre kant og kalles Sinding-Larsen-Johansson syndrom, ofte omtalt som barnets variant av jumper´s knee.

 

Hege Herstad, kiropraktor

Close Menu