Ved Grini Kiropraktikk og Helse på Eiksmarka i Bærum har vi ekspertise på undersøkelse og behandling av plager i bevegelsesapparatet. Vi har pasienter i alle aldersgrupper og på alle funksjonsnivåer. Med to kiropraktorer og en ortoped på laget har vi bred kompetanse her på Eiksmarka og ved Grini Kiropraktikk og Helse. Et godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten, fastleger, fysioterapeuter og tannleger gjennom mange år gjør det også trygt og enkelt å henvise videre ved behov. 

Muskel- og skjelettsystemet, som også kalles bevegelsesapparatet, regnes som kroppens største organsystem. Det består av 206 bein, omtrent 650 viljestyrte muskler, samt ledd, brusk, sener og bindevev.

Muskel- og skjelettsykdommer er en viktig årsak til redusert helse og nedsatt livskvalitet. Det er også en av de vanligste årsakene til sykefravær og uføretrygd. De fleste vil i løpet av livet ha plager eller sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet. Omtrent 1 av 4 har til enhver tid langvarige plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet. Risikofaktorene for muskel- og skjelettsykdommer varierer, men fysisk aktivitet kan sannsynligvis bidra til å forebygge flere av disse tilstandene.

Ryggsmerter

Vi hjelper deg med å finne ut hvor dine ryggsmerter kommer fra og hva som bør gjøres for at du skal bli bedre. Selvom ryggsmerter kan være smertefullt er det heldigvis sjeldent farlig. Ryggsmerter kan komme av overbelastning, stress, statisk belastning, lite trening eller gjerne en kombinasjon av mange faktorer.

Kiropraktorbehandling for ryggsmerter

Hos oss vil du først bli undersøkt grundig for at vi skal finne ut hva som forårsaker akkurat dine ryggsmerter. Dersom det viser seg at årsaken til ryggsmertene er noe som kan og bør behandles hos oss, tilbyr vi deretter å gi deg en behandling. Vi fokuserer på å normalisere funksjonen i rygg- og bekken (ev. også kne og ankel) da en bedre og riktigere funksjon også ofte fører til mindre smerte. I tillegg til behandling vil du få råd om fysisk aktivitet og trening som er riktig for din rygg og ditt bevegelsesapparat ellers. 

De fleste mennesker har ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet. I flere studier rapporterer så mye som ca. halvparten av befolkningen at de har hatt ryggsmerter i løpet av det siste året. 

Det er vanlig å klassifisere ryggsmerter med varighet mindre enn 4 uker som akutte, ryggsmerter med varighet 4-12 uker som subakutte og plager utover 12 uker som langvarige. Prognosen og valg av behandling ved akutte ryggsmerter er uavhengig av tidlig bildediagnostikk, dette gjelder også ved ryggsmerter med utstråling til beina. Avansert bildediagnostikk er generelt dårlig egnet for å forklare årsaken til ryggsmerter. Det er bred internasjonal enighet om å anbefale fysisk aktivitet eller behandling i kombinasjon med fysisk aktivitet ved både akutte, subakutte og langvarige ryggsmerter. 

Ryggsmerter deles inn i tre grupper; spesifikke ryggsmerter, nerverotssmerter og uspesifikke ryggsmerter. Den siste gruppen (uspesifikke ryggsmerter) omfatter 80-90% av pasientene. 

Uspesifikke ryggsmerter 

Uspesifikke ryggsmerter eller lumbago som det også kalles, omfatter 80-90% av ryggpasientene. Smertene er ofte lokalisert i nedre del av ryggen og kan ha utstråling på baksiden av sete og lår. Biomekaniske, psykologiske eller sosiale faktorer har ulik betydning for prognose og valg av behandlingsstrategi. Sykmelding har vanligvis negativ påvirkning på prognosen. Man vet i dag at sengeleie forlenger forløpet av ryggsmerter med og uten nerverotsaffeksjon. Prognosen er god ved akutte ryggsmerter, og de fleste blir bedre etter noen dager og helt bra i løpet av 4 uker. Internasjonale retningslinjer anbefaler bevegelse og manipulasjonsbehandling (kiropraktisk justering) samt betennelsesdempende medikamenter (NSAIDS) ved behov ved behandling av ryggsmerter.

Nerverotssmerter

Nerverotssmerter omfatter smerter med utstråling til bena forårsaket av prolaps, spinal stenose eller andre sykdommer. Pasienter med nerverotssmerter behandles vanligvis av fastlege, kiropraktor eller fysioterapeut. Det er kun et lite antall som må opereres.

Spesifikke ryggsmerter 

Spesifikke ryggsmerter er f.eks. virvelbrudd ved benskjørhet eller ulykker, inflammatoriske sykdommer i ryggen som f.eks Mb. Bechterew eller ankyloserende spondylitt, idiopatisk skoliose, svulster eller kreft med spredning til ryggen. Pasienter med spesifikke ryggsmerter henvises til utredning og behandling ved f.eks revmatologisk, ortopedisk eller onkologisk avdeling.

Se lenke til øvelsesbank. Øvelser som bekkenhev, clam shell med eller uten strikk og rotasjonsøvelser er ofte riktige å gjøre dersom du har tilbakevendende ryggsmerter. 

Spør oss om råd, vi kan rygg!

Spinal stenoseSpinal stenose

Spinal stenose betyr “trang ryggmargskanal”. Denne trangheten gjør at det blir liten plass for ryggmarg og nerver. Noen er født med en trangere ryggmargskanal og er derfor noe mer utsatt for spinal stenose.

Spinal stenose er som oftest forårsaket av forkalkninger i ledd og skivekanter, fortykkelse av leddbånd, samt gradvis tap av mellomvirvelskiver og fasettledd som forbinder ryggvirvlene med hverandre. Dette kalles alderdoms- eller degenerative forandringer og sees typisk hos eldre. Gjennomsnittsalderen for pasienter med spinal stenose er 65 år. Man vet ikke med sikkerhet hvorfor noen utvikler spinal stenose, sannsynligvis er det flere faktorer som spiller inn med arvelig disponering som den trolig viktigste enkeltfaktoren.

Spinal stenose i korsryggen er mest vanlig, men kan også forekomme i nakken.

Typiske symptomer hos de med spinal stenose i korsryggen er ryggsmerter med eller uten smerter i hofte, lår, legg og fot. Nummenhet og kraftsvekkelse i bena kan også forekomme. Smertelette oppleves ofte når man bøyer seg fremover eller setter seg ned. Smertene forverres gjerne ved lengre turer, når man står oppreist over litt tid og spesielt når man bøyer seg bakover.

Typiske symptomer ved spinal stenose i nakken er nakkesmerter med eller uten smerter rundt skulder og ned i arm og hånd. Nummenhet og kraftsvekkelse i arm og hånd kan også forekomme.

Kiropraktorens konservative behandling av spinal stenose går ut på å øke funksjonen i ryggsøylen som igjen kan bedre plassforholdene til nervene og dermed gi smertelette. I tillegg til undersøkelse og behandling gir kiropraktoren øvelser som bidrar til å styrke muskulaturen i området samt råd og veiledning om hvordan man kanskje kan håndtere smertene bedre.

I noen tilfeller, når konservativ behandling ikke gir resultater, kan kirurgi være et godt alternativ. Denne type inngrep er relativt vanlig og gir som oftest god og langvarig smertelette. Kiropraktoren kan henvise deg til vurdering for kirurgi. 

Nakkesmerter

Selvom nakkesmerter kan være både smertefullt og skremmende er det heldigvis som oftest helt ufarlig. Som med ryggsmerter er det viktig å opprettholde normal daglig aktivitet så langt det er mulig når man har vondt i nakken. Stillesitting ser ut til å forlenge smerteperioden. 

Nakkesmerter kan komme av overbelastning, stress, statisk belastning, lite trening eller gjerne en kombinasjon av mange faktorer. Nakkesmerter kan gå over av seg selv over tid, men langvarige plager kan også forekomme. Det er ikke uvanlig at nakkesmertene stråler ut til hode, skulder og arm.

Kiropraktorbehandling for nakkesmerter

Om du ønsker rask hjelp for dine nakkesmerter kan det være lurt å oppsøke en kiropraktor. En kiropraktor vil først prate med deg om detaljene rundt dine nakkesmerter. Deretter undersøker kiropraktoren deg grundig og behandler deg ved behov. Du vil også få råd om trening og fysisk aktivitet. En kiropraktor har som mål å gjenopprette normal funksjon i nakke-, skulder- og brystrygg. Normalisering av funksjon vil føre til mindre irritasjon og dermed mindre smerte. Mange opplever god effekt av en kiropraktisk justering/ manipulasjonsbehandling. Forskning kan bekrefte at manipulasjonsbehandling av brystrygg er effektivt for å lindre nakkesmerter. 

Nakkesmerter er sammen med ryggsmerter og lettere psykiske lidelser de viktigste årsakene til ikke-dødelig helsetap i Norge. Både rygg- og nakkesmerter gir stort helsetap fra voksen alder og inn i alderdommen (35 år og oppover). 

Det er vanlig å klassifisere nakkesmerter med varighet mindre enn 4 uker som akutte, nakkesmerter med varighet fra 4-12 uker som subakutte og nakkesmerter med varighet på over 12 uker som langvarige/ kroniske. 

Nakkesmerter deles gjerne opp i fire grupper; uspesifikke nakkesmerter uten funksjonstap, uspesifikke nakkesmerter med funksjonstap, radikulopatier/ nerverotssmerter og røde flagg ( som man ser svært sjeldent). 

  • Uspesifikke nakkesmerter med og uten funksjonstap omfatter de aller fleste tilfellene av nakkesmerter. I disse tilfellene er det ingen tegn til patologi og prognosen for rask bedring er god. Uspesifikke nakkesmerter behandles vanligvis av kiropraktor og fysioterapeut, ev. i kombinasjon med smertebehandling i samråd med fastlege. 

  • Radikulopatier/ nerverotssmerter omfatter nakkesmerter med utstråling til skulder og/ eller arm. Smertene er ofte forårsaket av prolaps, spinal stenose eller andre sykdommer. Pasienter med nerverotssmerter behandles vanligvis av fastlege, kiropraktor eller fysioterapeut. Det er kun et lite antall som må opereres.

  • Røde flagg kan være brudd, revmatisk sykdom eller kreft. Pasienter med spesifikke ryggsmerter henvises til utredning og behandling ved f.eks revmatologisk, ortopedisk eller onkologisk avdeling. 

 
Dersom du har spørsmål vedrørende dine nakkesmerter eller ønsker at vi skal undersøke og behandle deg for dine nakkesmerter, ta gjerne kontakt med oss. Vi hjelper deg videre!

Hodepine

Hodepine er noe de fleste av oss opplever i løpet av livet. Smertene kan variere i intensitet og hyppighet, som oftest dreier det seg om forbigående plager. Selvom hodepine kan være svært plagsomt er det heldigvis sjeldent det er forårsaket av alvorlig sykdom.   

Forskning viser at kiropraktisk behandling kan minske hvor ofte man får hodepine og intensiteten på hodepinen. Dette gjelder migrene, tensjonshodepine/ spenningshodepine samt nakkehodepine/ cervikogen hodepine. 

Migrene

Migrene oppleves ofte som en dunkende eller bankende hodepine som sitter i pannen og/ eller tinningen. Hodepinen er ofte kun på en side og smerteintensiteten moderat til kraftig. Migrene ses oftest hos kvinner. Sammen med hodepinen oppleves ofte kvalme, oppkast, visuelle forstyrrelser samt lys- og/ eller lydskyhet. Anfallene har ofte en hyppighet på 1-4 anfall per måned med en varighet fra 4 til 72 timer.  

Tensjonshodepine / spenningshodepine

Tensjonshodepine er en mild eller moderat hodepine som ofte sitter på begge sider av hodet og beskrives gjerne som en følelse av å ha et strammende/ pressende bånd eller en trang hjelm rundt hodet. Smertene forverres ikke av vanlig fysisk aktivitet og varer fra 30 minutter opp til 7 dager. Kvalme eller oppkast oppleves ikke, men lys- eller lydømfintlighet kan forekomme. Tensjonshodepine er mer vanlig hos kvinner enn hos menn. 

Cervikogen hodepine / nakkehodepine

Cervikogen hodepine er typisk en ensidig hodepine som ikke skifter side og karakteriseres typisk som ikke-dunkende. Smerten sitter oftest i bakhodet ned mot øvre del av nakken, i området rundt tinningen og rundt øyet. I tillegg kan man oppleve ensidig nakke-, skulder- og armsmerter. Hodepineintensiteten er oftest av moderat smertekarakter og oppleves som kronisk over de timene eller ukene den sitter. Vanligvis har man ikke tilleggssymtomer, men det kan forekomme som ved migrene (se over). 

Dersom du er over 40 år og får en ny, akutt hodepine med en fiksert lokasjon, med en markert økende hodepinefrekvens, morgenhodepine og uten effekt av medisiner bør du kontakte autorisert helsepersonell for å utelukke underliggende sykdom.

 

Hodepinedagboken Brain Twin er lansert, last den ned herHodepine app Brain Twin

Hodepinedagboken Brain Twin er utviklet ved NTNU/St.Olavs Hospital sammen med Nordic Brain Tech. Brain Twin er en oppdatert versjon av den gamle appen “Hodepinedagboka”. 

Hodepinedagboken Brain Twin er nyttig for deg som plages med hodepine samt for helsepersonellet som utreder og behandler deg og din hodepine. Appen vil hjelpe deg med å kartlegge detaljer rundt blant annet intensitet, kvalitet og hyppighet av din hodepine. Denne informasjonen vil igjen gjøre det lettere å gi deg riktig behandling. 

Temporomandibulær dysfunksjon (TMD), kjevestivhet og kjevesmerter

Temporomandibulær dysfunksjon (TMD) er en samlebetegnelse for tilstander som karakteriseres av tegn og symptomer i og fra kjeveledd, kjeveleddsmuskulatur og de omkringliggende strukturer (Helsedirektoratet 2016).

De mest vanlige symptomene ved TMD er stivhet og ømhet/ smerter i kjeveledd og kjeveleddsmuskulatur, reduksjon i gapeevne, sidebevegelser av underkjeven når man gaper opp/ biter sammen, knepping og klikking i kjeven / kjeveleddet, låsning i kjeven / kjeveleddet, hodepine, øresmerter, øresus, svimmelhet og nakke- og skulderstivhet. Kiropraktorene ved Grini Kiropraktikk og Helse undersøker deg med et helhetlig fokus for at vi best mulig skal kunne hjelpe deg med dine kjeveplager.

Vi behandler den muskulære/ mekaniske årsaken til dine kjeveplager med myofacielle (muskel) teknikker samt lette justeringsteknikker etter behov. I tillegg gir vi deg råd og veiledning ift hvordan du best kan hjelpe deg selv med å bli bedre, som feks øvelser, avspenningstekninkker osv. Både behandling, råd og veiledning blir lagt opp etter dine behov på bakgrunn av hva vi finner ved anamnesen og undersøkelsen hos oss og ev. den som henviser deg til oss. Dersom vi i ditt tilfelle har behov for en tverrfaglig tilnærming, har vi godt samarbeid med leger og tannleger i området. Vi tar selvfølgelig kontakt med din lege/ tannlege også om vedkommende ikke jobber i umiddelbar nærhet.

Hos oss finner du fagpersonell med spesiell interesse og kompetanse på undersøkelse og behandling av kjeveledd og kjeveleddsproblematikk. Vi samarbeider i dag med noen tannleger, oralkirurger og nevrokirurger om enkeltpasienter med kjeve- og ansiktssmerter.

Ta kontakt med oss om du har spørsmål, vi hjelper deg videre!

Fot- og ankelsmerter

Kiropraktorene og ortopeden ved Grini Kiropraktikk og Helse har ekspertise innen undersøkelse og behandling av ekstremiteter. Her inngår bl.a. undersøkelse, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fot- og ankelproblematikk.

Foten vår er arkitektonisk utrolig; den består av 26 knokler, 35 ledd, 19 muskler og over 100 leddbånd. Fotens knokler danner tre buer; den indre lengdebuen, den ytre lengdebuen og tverrbuen. Føttene bærer hele kroppsvekten og er vår viktigste støtdemper. Når føttene ikke fungerer som de skal kan det skape smerter og ubehag i foten. Fotproblemer kan også påvirke resten av bevegelsesapparatet og føre til smerter og feilfunksjon i bl.a. ankler, knær, hofter og rygg/ bekken.

Vi tilpasser Formthotics-såler ved klinikken til de som har behov for ekstra støtte ved f.eks. overpronasjon. Dersom det er behov for andre fotsenger, operasjonsvurdering ol henviser vi videre.

 

Les mer om noen vanlige fot-, ankel- og kneplager i vår blogg;
Close Menu