Ved Grini Kiropraktikk og Helse på Eiksmarka i Bærum har vi ekspertise på undersøkelse og behandling av plager i bevegelsesapparatet. Vi har pasienter i alle aldersgrupper og på alle funksjonsnivåer. Med to kiropraktorer og en ortoped på laget har vi bred kompetanse her på Eiksmarka og ved Grini Kiropraktikk og Helse. Et godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten, fastleger, fysioterapeuter og tannleger gjennom mange år gjør det også trygt og enkelt å henvise videre ved behov.
Muskel- og skjelettsystemet, som også kalles bevegelsesapparatet, regnes som kroppens største organsystem. Det består av 206 bein, omtrent 650 viljestyrte muskler, samt ledd, brusk, sener og bindevev.
Muskel- og skjelettsykdommer er en viktig årsak til redusert helse og nedsatt livskvalitet. Det er også en av de vanligste årsakene til sykefravær og uføretrygd. De fleste vil i løpet av livet ha plager eller sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet. Omtrent 1 av 4 har til enhver tid langvarige plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet. Risikofaktorene for muskel- og skjelettsykdommer varierer, men fysisk aktivitet kan sannsynligvis bidra til å forebygge flere av disse tilstandene.
Ryggsmerter
Vi hjelper deg med å finne ut hvor dine ryggsmerter kommer fra og hva som bør gjøres for at du skal bli bedre. Selvom ryggsmerter kan være smertefullt er det heldigvis sjeldent farlig. Ryggsmerter kan komme av overbelastning, stress, statisk belastning, lite trening eller gjerne en kombinasjon av mange faktorer.
Kiropraktorbehandling for ryggsmerter
Hos oss vil du først bli undersøkt grundig for at vi skal finne ut hva som forårsaker akkurat dine ryggsmerter. Dersom det viser seg at årsaken til ryggsmertene er noe som kan og bør behandles hos oss, tilbyr vi deretter å gi deg en behandling. Vi fokuserer på å normalisere funksjonen i rygg- og bekken (ev. også kne og ankel) da en bedre og riktigere funksjon også ofte fører til mindre smerte. I tillegg til behandling vil du få råd om fysisk aktivitet og trening som er riktig for din rygg og ditt bevegelsesapparat ellers.
De fleste mennesker har ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet. I flere studier rapporterer så mye som ca. halvparten av befolkningen at de har hatt ryggsmerter i løpet av det siste året.
Det er vanlig å klassifisere ryggsmerter med varighet mindre enn 4 uker som akutte, ryggsmerter med varighet 4-12 uker som subakutte og plager utover 12 uker som langvarige. Prognosen og valg av behandling ved akutte ryggsmerter er uavhengig av tidlig bildediagnostikk, dette gjelder også ved ryggsmerter med utstråling til beina. Avansert bildediagnostikk er generelt dårlig egnet for å forklare årsaken til ryggsmerter. Det er bred internasjonal enighet om å anbefale fysisk aktivitet eller behandling i kombinasjon med fysisk aktivitet ved både akutte, subakutte og langvarige ryggsmerter.
Ryggsmerter deles inn i tre grupper; spesifikke ryggsmerter, nerverotssmerter og uspesifikke ryggsmerter. Den siste gruppen (uspesifikke ryggsmerter) omfatter 80-90% av pasientene.
Uspesifikke ryggsmerter
Uspesifikke ryggsmerter eller lumbago som det også kalles, omfatter 80-90% av ryggpasientene. Smertene er ofte lokalisert i nedre del av ryggen og kan ha utstråling på baksiden av sete og lår. Biomekaniske, psykologiske eller sosiale faktorer har ulik betydning for prognose og valg av behandlingsstrategi. Sykmelding har vanligvis negativ påvirkning på prognosen. Man vet i dag at sengeleie forlenger forløpet av ryggsmerter med og uten nerverotsaffeksjon. Prognosen er god ved akutte ryggsmerter, og de fleste blir bedre etter noen dager og helt bra i løpet av 4 uker. Internasjonale retningslinjer anbefaler bevegelse og manipulasjonsbehandling (kiropraktisk justering) samt betennelsesdempende medikamenter (NSAIDS) ved behov ved behandling av ryggsmerter.
Nerverotssmerter
Nerverotssmerter omfatter smerter med utstråling til bena forårsaket av prolaps, spinal stenose eller andre sykdommer. Pasienter med nerverotssmerter behandles vanligvis av fastlege, kiropraktor eller fysioterapeut. Det er kun et lite antall som må opereres.
Spesifikke ryggsmerter
Spesifikke ryggsmerter er f.eks. virvelbrudd ved benskjørhet eller ulykker, inflammatoriske sykdommer i ryggen som f.eks Mb. Bechterew eller ankyloserende spondylitt, idiopatisk skoliose, svulster eller kreft med spredning til ryggen. Pasienter med spesifikke ryggsmerter henvises til utredning og behandling ved f.eks revmatologisk, ortopedisk eller onkologisk avdeling.
Se lenke til øvelsesbank. Øvelser som bekkenhev, clam shell med eller uten strikk og rotasjonsøvelser er ofte riktige å gjøre dersom du har tilbakevendende ryggsmerter.
Spør oss om råd, vi kan rygg!
Spinal stenose
Spinal stenose betyr “trang ryggmargskanal”. Denne trangheten gjør at det blir liten plass for ryggmarg og nerver. Noen er født med en trangere ryggmargskanal og er derfor noe mer utsatt for spinal stenose.
Spinal stenose er som oftest forårsaket av forkalkninger i ledd og skivekanter, fortykkelse av leddbånd, samt gradvis tap av mellomvirvelskiver og fasettledd som forbinder ryggvirvlene med hverandre. Dette kalles alderdoms- eller degenerative forandringer og sees typisk hos eldre. Gjennomsnittsalderen for pasienter med spinal stenose er 65 år. Man vet ikke med sikkerhet hvorfor noen utvikler spinal stenose, sannsynligvis er det flere faktorer som spiller inn med arvelig disponering som den trolig viktigste enkeltfaktoren.
Spinal stenose i korsryggen er mest vanlig, men kan også forekomme i nakken.
Typiske symptomer hos de med spinal stenose i korsryggen er ryggsmerter med eller uten smerter i hofte, lår, legg og fot. Nummenhet og kraftsvekkelse i bena kan også forekomme. Smertelette oppleves ofte når man bøyer seg fremover eller setter seg ned. Smertene forverres gjerne ved lengre turer, når man står oppreist over litt tid og spesielt når man bøyer seg bakover.
Typiske symptomer ved spinal stenose i nakken er nakkesmerter med eller uten smerter rundt skulder og ned i arm og hånd. Nummenhet og kraftsvekkelse i arm og hånd kan også forekomme.
Kiropraktorens konservative behandling av spinal stenose går ut på å øke funksjonen i ryggsøylen som igjen kan bedre plassforholdene til nervene og dermed gi smertelette. I tillegg til undersøkelse og behandling gir kiropraktoren øvelser som bidrar til å styrke muskulaturen i området samt råd og veiledning om hvordan man kanskje kan håndtere smertene bedre.
I noen tilfeller, når konservativ behandling ikke gir resultater, kan kirurgi være et godt alternativ. Denne type inngrep er relativt vanlig og gir som oftest god og langvarig smertelette. Kiropraktoren kan henvise deg til vurdering for kirurgi.
Nakkesmerter
Selvom nakkesmerter kan være både smertefullt og skremmende er det heldigvis som oftest helt ufarlig. Som med ryggsmerter er det viktig å opprettholde normal daglig aktivitet så langt det er mulig når man har vondt i nakken. Stillesitting ser ut til å forlenge smerteperioden.
Nakkesmerter kan komme av overbelastning, stress, statisk belastning, lite trening eller gjerne en kombinasjon av mange faktorer. Nakkesmerter kan gå over av seg selv over tid, men langvarige plager kan også forekomme. Det er ikke uvanlig at nakkesmertene stråler ut til hode, skulder og arm.
Kiropraktorbehandling for nakkesmerter
Om du ønsker rask hjelp for dine nakkesmerter kan det være lurt å oppsøke en kiropraktor. En kiropraktor vil først prate med deg om detaljene rundt dine nakkesmerter. Deretter undersøker kiropraktoren deg grundig og behandler deg ved behov. Du vil også få råd om trening og fysisk aktivitet. En kiropraktor har som mål å gjenopprette normal funksjon i nakke-, skulder- og brystrygg. Normalisering av funksjon vil føre til mindre irritasjon og dermed mindre smerte. Mange opplever god effekt av en kiropraktisk justering/ manipulasjonsbehandling. Forskning kan bekrefte at manipulasjonsbehandling av brystrygg er effektivt for å lindre nakkesmerter.
Nakkesmerter er sammen med ryggsmerter og lettere psykiske lidelser de viktigste årsakene til ikke-dødelig helsetap i Norge. Både rygg- og nakkesmerter gir stort helsetap fra voksen alder og inn i alderdommen (35 år og oppover).
Det er vanlig å klassifisere nakkesmerter med varighet mindre enn 4 uker som akutte, nakkesmerter med varighet fra 4-12 uker som subakutte og nakkesmerter med varighet på over 12 uker som langvarige/ kroniske.
Nakkesmerter deles gjerne opp i fire grupper; uspesifikke nakkesmerter uten funksjonstap, uspesifikke nakkesmerter med funksjonstap, radikulopatier/ nerverotssmerter og røde flagg ( som man ser svært sjeldent).
-
Uspesifikke nakkesmerter med og uten funksjonstap omfatter de aller fleste tilfellene av nakkesmerter. I disse tilfellene er det ingen tegn til patologi og prognosen for rask bedring er god. Uspesifikke nakkesmerter behandles vanligvis av kiropraktor og fysioterapeut, ev. i kombinasjon med smertebehandling i samråd med fastlege.
-
Radikulopatier/ nerverotssmerter omfatter nakkesmerter med utstråling til skulder og/ eller arm. Smertene er ofte forårsaket av prolaps, spinal stenose eller andre sykdommer. Pasienter med nerverotssmerter behandles vanligvis av fastlege, kiropraktor eller fysioterapeut. Det er kun et lite antall som må opereres.
-
Røde flagg kan være brudd, revmatisk sykdom eller kreft. Pasienter med spesifikke ryggsmerter henvises til utredning og behandling ved f.eks revmatologisk, ortopedisk eller onkologisk avdeling.
- https://www.helsedirektoratet.no/tema/fysisk-aktivitet
- Folkehelserapporten, publisert av Folkehelseinstituttet 2018
- Retningslinjer for behandling av langvarige/ kroniske ryggsmerter
- Retningslinjer for behandling av akutte ryggsmerter
- https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2015/sykdomsbyrde_i_norge_2015.pdf
Hodepine
Hodepine er noe de fleste av oss opplever i løpet av livet. Smertene kan variere i intensitet og hyppighet, som oftest dreier det seg om forbigående plager. Selvom hodepine kan være svært plagsomt er det heldigvis sjeldent det er forårsaket av alvorlig sykdom.
Forskning viser at kiropraktisk behandling kan minske hvor ofte man får hodepine og intensiteten på hodepinen. Dette gjelder migrene, tensjonshodepine/ spenningshodepine samt nakkehodepine/ cervikogen hodepine.
Migrene
Migrene oppleves ofte som en dunkende eller bankende hodepine som sitter i pannen og/ eller tinningen. Hodepinen er ofte kun på en side og smerteintensiteten moderat til kraftig. Migrene ses oftest hos kvinner. Sammen med hodepinen oppleves ofte kvalme, oppkast, visuelle forstyrrelser samt lys- og/ eller lydskyhet. Anfallene har ofte en hyppighet på 1-4 anfall per måned med en varighet fra 4 til 72 timer.
Tensjonshodepine / spenningshodepine
Tensjonshodepine er en mild eller moderat hodepine som ofte sitter på begge sider av hodet og beskrives gjerne som en følelse av å ha et strammende/ pressende bånd eller en trang hjelm rundt hodet. Smertene forverres ikke av vanlig fysisk aktivitet og varer fra 30 minutter opp til 7 dager. Kvalme eller oppkast oppleves ikke, men lys- eller lydømfintlighet kan forekomme. Tensjonshodepine er mer vanlig hos kvinner enn hos menn.
Cervikogen hodepine / nakkehodepine
Cervikogen hodepine er typisk en ensidig hodepine som ikke skifter side og karakteriseres typisk som ikke-dunkende. Smerten sitter oftest i bakhodet ned mot øvre del av nakken, i området rundt tinningen og rundt øyet. I tillegg kan man oppleve ensidig nakke-, skulder- og armsmerter. Hodepineintensiteten er oftest av moderat smertekarakter og oppleves som kronisk over de timene eller ukene den sitter. Vanligvis har man ikke tilleggssymtomer, men det kan forekomme som ved migrene (se over).
Dersom du er over 40 år og får en ny, akutt hodepine med en fiksert lokasjon, med en markert økende hodepinefrekvens, morgenhodepine og uten effekt av medisiner bør du kontakte autorisert helsepersonell for å utelukke underliggende sykdom.
Hodepinedagboken Brain Twin er lansert, last den ned her
Hodepinedagboken Brain Twin er utviklet ved NTNU/St.Olavs Hospital sammen med Nordic Brain Tech. Brain Twin er en oppdatert versjon av den gamle appen “Hodepinedagboka”.
Hodepinedagboken Brain Twin er nyttig for deg som plages med hodepine samt for helsepersonellet som utreder og behandler deg og din hodepine. Appen vil hjelpe deg med å kartlegge detaljer rundt blant annet intensitet, kvalitet og hyppighet av din hodepine. Denne informasjonen vil igjen gjøre det lettere å gi deg riktig behandling.
Temporomandibulær dysfunksjon (TMD), kjevestivhet og kjevesmerter
Temporomandibulær dysfunksjon (TMD) er en samlebetegnelse for tilstander som karakteriseres av tegn og symptomer i og fra kjeveledd, kjeveleddsmuskulatur og de omkringliggende strukturer (Helsedirektoratet 2016).
De mest vanlige symptomene ved TMD er stivhet og ømhet/ smerter i kjeveledd og kjeveleddsmuskulatur, reduksjon i gapeevne, sidebevegelser av underkjeven når man gaper opp/ biter sammen, knepping og klikking i kjeven / kjeveleddet, låsning i kjeven / kjeveleddet, hodepine, øresmerter, øresus, svimmelhet og nakke- og skulderstivhet. Kiropraktorene ved Grini Kiropraktikk og Helse undersøker deg med et helhetlig fokus for at vi best mulig skal kunne hjelpe deg med dine kjeveplager.
Vi behandler den muskulære/ mekaniske årsaken til dine kjeveplager med myofacielle (muskel) teknikker samt lette justeringsteknikker etter behov. I tillegg gir vi deg råd og veiledning ift hvordan du best kan hjelpe deg selv med å bli bedre, som feks øvelser, avspenningstekninkker osv. Både behandling, råd og veiledning blir lagt opp etter dine behov på bakgrunn av hva vi finner ved anamnesen og undersøkelsen hos oss og ev. den som henviser deg til oss. Dersom vi i ditt tilfelle har behov for en tverrfaglig tilnærming, har vi godt samarbeid med leger og tannleger i området. Vi tar selvfølgelig kontakt med din lege/ tannlege også om vedkommende ikke jobber i umiddelbar nærhet.
Hos oss finner du fagpersonell med spesiell interesse og kompetanse på undersøkelse og behandling av kjeveledd og kjeveleddsproblematikk. Vi samarbeider i dag med noen tannleger, oralkirurger og nevrokirurger om enkeltpasienter med kjeve- og ansiktssmerter.
Ta kontakt med oss om du har spørsmål, vi hjelper deg videre!
Fot- og ankelsmerter
Kiropraktorene og ortopeden ved Grini Kiropraktikk og Helse har ekspertise innen undersøkelse og behandling av ekstremiteter. Her inngår bl.a. undersøkelse, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fot- og ankelproblematikk.
Foten vår er arkitektonisk utrolig; den består av 26 knokler, 35 ledd, 19 muskler og over 100 leddbånd. Fotens knokler danner tre buer; den indre lengdebuen, den ytre lengdebuen og tverrbuen. Føttene bærer hele kroppsvekten og er vår viktigste støtdemper. Når føttene ikke fungerer som de skal kan det skape smerter og ubehag i foten. Fotproblemer kan også påvirke resten av bevegelsesapparatet og føre til smerter og feilfunksjon i bl.a. ankler, knær, hofter og rygg/ bekken.
Vi tilpasser Formthotics-såler ved klinikken til de som har behov for ekstra støtte ved f.eks. overpronasjon. Dersom det er behov for andre fotsenger, operasjonsvurdering ol henviser vi videre.
Les mer om noen vanlige fot-, ankel- og kneplager i vår blogg;
Hamstringstrekk
Har du fått en hamstringstrekk er du ikke alene. Muskelstrekk i baksiden av låret er den vanligste akutte idrettsskaden som skjer uten kroppskontakt. Idrettsutøvere som driver med eksplosive idretter med raske vendinger som f.eks. fotball, friidrett og tennis er særlig utsatt for muskelstrekk av hamstring.
Her skal vi forklare hva en hamstringstrekk er og ikke minst hva du bør gjøre for å komme gang med idretten din igjen så fort som mulig når skaden først har skjedd.
Hva er hamstringstrekk?
Ved en strekkskade blir noen av muskelfibrene i en muskel strukket eller revet over. Hamstrings er en samlebetegnelse for de tre musklene biceps femoris, semimembranosus og semitendinosus som strekker seg over bakre hofte- og ned til bakre del av kneledd.
Alvorlighetsgraden av muskelstrekken varierer først og fremst med om det dreier seg om en strekk (grad 1), en delvis ruptur (grad 2) eller en total ruptur (grad 3) av sene og muskelfibre.
Den vanligste typen hamstringstrekk kalles en sprintskade. Denne skaden skjer under løpsøvelser i høy hastighet når muskulaturen forlenges samtidig som du bruker den og muskelen produserer kraft. Skaden skjer oftest i overgangen mellom sene og muskulatur i muskelen biceps femoris.
Den andre typen hamstringstrekk kalles stretchingskade og skjer når muskelen strekkes eller forlenges skikkelig feks ved høye spark eller ved lav hastighet som når en danser skal tøye lårmuskulaturen. Denne skaden skjer ofte i senen der sirkulasjonen er noe dårligere enn i muskulaturen. Følgelig heles denne skaden ofte noe tregere.
Symptomer
Utøveren kjenner en akutt huggende smerte i baksiden av låret når skaden skjer og griper gjerne rett til smertestedet. Når skaden skjer vil utøveren ofte ikke klare å gå eller løpe som normalt. Det er i tillegg smertefullt å strekke ut muskelen. Dersom muskelen rives helt av vil man merke at kraften i beinet blir redusert og kjenne et lite søkk i muskulaturen. Hevelse og blåmerker på baksiden av låret kan også forekomme.
Årsak
Den største risikofaktoren er tidligere strekk i hamstringmuskulaturen. I tillegg øker risikoen for strekk med alderen. Ellers er nedsatt bevegelighet, redusert muskelstyrke i hamstring samt redusert styrke av hamstring i forhold til muskulaturen på forsiden av låret også risikofaktorer.
Behandling
Det er brukt forskjellige akronymer opp igjennom for å gjøre det enklere for oss å huske hva vi bør gjøre ved en akutt bløtdelsskade (muskel- og seneskade) for å forhindre forverring og ikke minst fremskynde heling. Tidligere har man brukt ICE, RICE, PRICE og POLICE som alle fokuserer på den akutte håndteringen av en muskel- og seneskade. Ny vitenskap drives frem og endrer på hvordan man til enhver tid håndterer disse skadene best. Det nyeste akronymet PEACE & LOVE (se under) som først ble publisert i British Journal of Sports Medicine i 2020 inkluderer den nyeste kunnskapen om vevsheling og rehabilitering av muskel- og seneskader. I tillegg til å fokusere på den akutte fasen, tas den subakutte og langvarige/ kroniske fasen også med her.
I tillegg til de gode rådene om håndtering av muskel- og seneskader under er det lurt å få en generell funksjonvurdering hos kiropraktor eller annet autorisert helsepersonell. Et bevegelsesapparatet med god funksjon vil mest sannsynlig både heles bedre og riktigere, i tillegg vil ofte selve rehabilitering være enklere.
PEACE & LOVE – en guide for god rehabilitering av muskel- og seneskader
P – Protection. Unngå aktiviteter og bevegelser som øker smerten de første dagene etter skaden.
E – Elevation. Hold skadestedet høyere enn hjertet så mye som mulig for å redusere hevelse og blødninger.
A – Avoid anti-inflammatories. Unngå bruk av anti-inflammatoriske medisiner (NSAIDs) f.eks. Ibux og Voltaren forde de kan hemme helingsprosessen.
C – Compression. Bruk trykkbandasje for å minimere indre blødninger og hevelse.
E – Education. Kroppen din vet best. La naturen gjøre jobben og unngå unødvendige medisinske undersøkelser og passive behandlinger.
&
L – Load. La smerten styre deg med tanke på når du er klar for å øke belastningen og etter hvert komme tilbake til normal aktivitet.
O – Optimism. Gjør hodet ditt klart for en rask restitusjon ved å tro på deg selv og være optimistisk.
V – Vascularisation. Velg smertefrie kardiovaskulære aktiviteter for å øke sirkulasjonen og vevsheling.
E – Exercise. Gjenopprett mobilitet, styrke og propriosepsjon ved å ha en aktiv holdning til din rehabilitering.
Er du i tvil om hva du skal gjøre når skaden er skjedd bør du oppsøke kvalifisert helsepersonell som kan undersøke, diagnostisere og gi deg råd om riktig rehabilitering. En funksjonsvurdering og ev behandling hos en kiropraktor kan være lurt for å kanskje bedre selve helingen og ikke optimalisere funksjonen under og etter rehabiliteringen.
Øvelser
Etter en akutt hamstringstrekk er det viktig å komme raskt i gang med behandling og rehabilitering, dette vil bedre helingsprosessen og øke sjansen for å komme raskere tilbake til idrett og aktivitet uten forhøyet risiko for ny skade.
Etter at man har gjort den helt akutte behandlingen etter “PEACE & LOVE” rådene over, bør man komme i gang med passende hamstringøvelser (se lenke til øvelser) for å aktivere muskulaturen og sykling (etter hvert løping) for å øke sirkulasjonen i muskulaturen. Øvelsene bør endres og belastning økes etter hvert som man blir bedre. Øvelsene skal ikke gjøre vondt, men det er vanlig å kjenne at muskelen som er skadet føles litt strammere og kanskje litt mer øm enn muskelen på den friske siden. Lett løping kan man ofte starte med ganske tidlig.
Prognose
Det er store forskjeller på hvor lang tid det tar å komme tilbake til idretten sin igjen etter en hamstringstrekk, men man må regne med et sted mellom 1 og 6 uker.
Det er viktig at man fortsetter med spesifikke hamstringøvelser også etter at man har kommet tilbake til normal aktivitet for å forhindre at man slår opp skaden på nytt. Se vår video med passende øvelser her.
Eksentrisk trening av hamstrings, feks. øvelsen nordic hamstring, har skadeforebyggende effekt. Se Skadefri sitt 10 ukers treningsprogram her.
Dersom du trenger veiledning eller ønsker en vurdering av din skade er du velkommen til å ta kontakt. Vi hjelper deg videre!