Løperkne / Runner´s knee

Er du plaget med smerter på utsiden av kneet? Dette kan være en tilstand som særlig rammer løpere, derav navnet løperkne. På fagspråket kalles det tractus iliotibialis-tendinopati, og det er en overbelastning av senen som går fra utsiden av hoften til utsiden av kneet. Hovedsymptomet på løperkne er smerte på utsiden av kneet. Smertemønsteret kan være varierende, men de fleste vil oppleve ubehag etter 2-3 km eller mer med løping, og mange vil oppleve smerte også når de går nedover trapper eller reiser seg etter å ha sittet en stund. Det vil være trykkømt når man kjenner på utsiden av kneet samt at man ofte vil erfare at løp i nedoverbakke provoserer mer enn når man løper oppover.

Overbelastning og ensformig løping uten tilstrekkelig hvile er kjente risikofaktorer, men det har rådet ulike teorier rundt hva slags forandringer som oppstår i vevet. Tidligere har man tenkt seg at det tykke båndet på utsiden av kneet, altså iliotibialis-senen, har blitt irritert pga gnisninger ved gjentatte bøy-strekk-bevegelser av kneet. Med denne prosessen har man også antatt at slimposen som ligger mellom senen og benet har blitt betent. Denne forklaringsmodellen har vært rådende i mange år, men det er i senere tid sådd tvil rundt den, da dokumentasjonen er sprikende. For deg som løper spiller det ikke så stor rolle, da resultatet uansett er smerte.

Hva gjør du så med disse smertene? Det er frustrerende å ville løpe, men oppleve at kroppen ikke spiller på lag. Heldigvis er dette en tilstand det er mulig å gjøre noe med. Først bør det etableres en årsakssammenheng. Hvorfor har denne plagen oppstått?
Hovedårsaken er sannsynligvis det vi kaller “load mismanagement”, altså en brå endring i treningsvaner, som kan innebære hyppigere, lengre eller hardere økter uten nok restitusjon. I tillegg kan eksterne faktorer som endring av skotøy eller løping på ensidig hardt eller skrått underlag spille en rolle. Det samme gjelder interne faktorer som dårlig bevegelighet i ankelledd, hofteledd eller rygg/bekken, samt eventuelle svakheter i hofte-/lårmuskulatur som kan bidra til å øke belastningen på kneet. Ofte kan det være kombinasjoner av disse faktorene som til slutt gjør at belastningen blir for stor.

Når man så har vurdert og kommet fram til en eller flere årsakssammenhenger handler det om å finne den smidigste og mest effektive veien tilbake til godfølelsen vi får når vi snører på oss joggeskoene igjen. Utfordringen ligger ofte i å ha tålmodighet. Belastningsstyring er viktig, altså gradvis opptrapping av mengde og intensitet med nok restitusjon. Kanskje kan man trene alternativt en periode med gradvis opptrapping for å unngå å bli skadet igjen. Tape, massasje, is og lignende kan ha en smertelindrende effekt, men belastningsstyringen er det viktigste tiltaket. Jo lengre tid man har vært plaget jo lengre tid tar det å bli bra, og det er derfor viktig å starte behandlingen tidlig.

Om du har spørsmål vedrørende smerter/ubehag i ditt kne kan kiropraktorene hos oss undersøke og gi deg råd om riktig behandling, trening og evt. behov for billeddiagnostisk utredning eller spesialisthenvisning.

 

Annecken Lister Haugen, kiropraktor